Korrusjon

Korrosjon:

"Korrosjon" er det generelle navnet på oksidasjon av metaller, og dette kan oppstå på metallene når de kommer i kontakt med vann. Man kunne si at korrosjon er det samme som rust eller irr, men det er for jern og kobber. For når jern korroderer, sier vi at jernet ruster. Og når kobber korroderer sier vi at det irrer. For offshoreindustrien er korrosjon et veldig stort problem. Så det blir hvert år satt store pengesum mer til inspeksjoner og utbedringer som følge av korrosjon.

Korrosjonstyper:

Det er flere korrosjonstyper som kan oppstå, og her er noen av dem:

Generell korrosjon:

Det er den mest vanlige korrosjonstypen; Den gir en jevn korrosjon over hele metallet. Det er en korrosjonsform som er lett å kontrollere og enkel å motvirke.

Pitting:

Denne typen korrosjon gir korrosjon i små punkter på metallet. Den kan være vanskelig å oppdage, men samtidig gi ganske store skader. For korrosjonen kan være stor inni metallet og se ut som et lite hull på overflaten.

Galvanisk korrosjon:

Under galvanisk korrosjon så skjer det korrosjon når et edelt metall er i kontakt med et uedelt metall. Det er det edle metallet som er katode og det uedle er en anode. Det kan motvirkes  ved at det edleste metallet blir malt, slik at denne anode, katode effekten ikke oppstår. En annen viktig del er at det edleste metallet ikke må ha større areal enn det uedleste.

Søt korrosjon:

Det oppstår av CO2-gass i for eksempel olje/gass rør.

Sur korrosjon:

Dette er korrosjon som oppstår av H2S-gass i for eksempel olje/gass rør.

Høytemperaturkorrosjon:

Korrosjon som oppstår i forbrenningsanlegg ved en kombinasjon av høy temperatur og klor. Oksidet legger seg da oppå et belegg. Innsiden av metallet blir spart, men et skall av oksider blir dannet.

Erosjonskorrosjon:

Erosjonskorrosjon oppstår som regel når det oppstår bevegelse mellom metall og korrosjons mediet. I ekstreme tilfeller kan f.eks faste bestander i en væske rive ut partikler fra selve metallet. Resultatet av dette er ofte at grøfter og groper med et mønster av strømretningen. De tinga som er mest utsatt for denne typen korrosjon er rør, pumper dyser og ventiler.

Spaltekorrosjon:

Spaltekorrosjon oppstår i rustbestandig stål i trange spalter der det ikke er tilgang til oksygen. Det korroderer pga. at stålet ikke får bygget opp oksydhinnen.

Interkrystallisk korrosjon:

Denne korrosjonen er lokalisert angrep på eller ved korngrensene med relativt lite angrep på overflata. Det er en farlig type fordi sammenhengen mellom korna kan bli så dårlig at strekkreftene ikke kan bli overført.

Selektiv korrosjon:

Selektiv korrosjon oppstår i legeringer der metallene har ulik edelhet. Da blir de minst edle metallene tæret ut. Metallet blir porøst , med svært liten styrke.

Spenningskorrosjon:

Dette er definert som sprekkdannelser som følge av statiske strekkspenninger og korrosjon. Disse strekkspenningene kan ofte skyldes ytre belastning, sentrifugekrefter eller temperaturvariasjoner. Men det kan også oppstå som følge av indre spenninger, sveising eller varmebehandling.

Tørrkorrosjon:

Denne typen korrosjon kalles ofte atmosfærisk korrosjon også. Dette vil si at metallet ikke har direkte kontakt med væske. Det vil uansett bli dannet væskefilmer på overflaten, sånn at ioner kan dannes og videre inngå i korrosjonsprodukter.

Våtkorrosjon:

For våtkorrosjon er metallet i et væskemiljø, hvor ionene let kan ledes til overflaten va metallet. Her er korrosjonshastigheten vedlig høy.

Måter for å motvirke korrosjon:

-       Designet – unngå store katodeoverflater for å motvirke den galvaniske korrosjonen.

-       Materialvalget – Tilpasse materialet til omgivelsene det skal benyttes i.

-       Miljøet – Om det er mulig å styre temperatur, konsentrasjoner eller fluidhastighet kan det minske korrosjonsfaren.

-       Overflatebehandling – En fysisk barriere, for eksempel maling.

-       Katodisk beskyttelse – Stoppe anodereaksjonen ved å mate katodereaksjonen med elektroner fra en annen kilde.